Hopp til innhold

Thomas Randolph, 1. jarl av Moray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inskripsjon til minne om Thomas Randolph, 1. jarl av Moray, i Edinburgh Castle

Thomas Randolph, 1. jarl av Moray (død 1332) var en viktig person i den skotske uavhengighetskrigen. Han var en påstått sønn av en søster til Robert Bruce. Han var en dyktig diplomat og til slutt den reelle regent av kongeriket i de tre første årene under kong David II av Skottland.

Randolph var sønn av Thomas Randolph av Nithsdale og er vanligvis beskrevet som en nevø av Robert Bruce, men deres nøyaktige slektskap er ikke avklart. Det tradisjonelle synet er at hans mor var en datter fra første ekteskap med Marjorie av Carrick, 3. grevinne av Carrick, mor til Robert Bruce (Robert I av Skottland) i hennes andre ekteskap, men dette har blitt betvilt av nyere forskning. Begrep som «nevø» og «kusine» kunne bli benyttet svært løselig på 1300-tallet. Det finnes ingen grunner til å anta at Thomas Randolph var f.eks. en utenomekteskapelig sønn av Bruce.

På engelsk side

[rediger | rediger kilde]

Randolph støttet i begynnelsen Bruce i hans kupp da han kronet seg som skottenes konge ved Scone, men sviktet ham da Bruce gikk på det knusende nederlaget i slaget ved Methven. Vanligvis ble adlige tilbakelevert for penger etter slag i middelalderen, men Edvard I av England lot alle ble henrettet. Thomas Randolp sparte livet på grunn av sitt vennskap med jarlen av Pembroke og ble benådet under den betingelsen at han fra nå av skulle kjempe på engelsk side.

Tro til sin ed kjempet Randolph for England inntil han ble tatt til fange av James Douglas i nærheten av Peebles sommeren 1308. Senere, da Douglas brakte Randolp fram for skottenes konge, hånet Randolph foraktelig Robert Bruce for å kjempe en feig geriljakrig istedenfor å slåss som en «gentleman» i et åpent, regulært slag. Til tross for dette lot Bruce ham forbli i Douglas' varetekt.

På skotsk side

[rediger | rediger kilde]

Randolph ble likevel overtalt til atter en gang å skifte side, og ble en av kongens viktigste løytnanter, og endte opp med å få tittelen jarl av Moray. Det faktum han fikk lov til å gjenoppta tilknytningen til Skottland synes å støtte synet at han må ha hatt slektsbånd til Robert Bruce.

Erobringen av Edinburgh Castle

[rediger | rediger kilde]

I 1314, bare noen få måneder før slaget ved Bannockburn, utførte Randolph et dumdristig angrep på Edinburgh Castle, en av de få gjenværende festninger som fortsatt var besatt av engelskmennene. Festningen står på toppen av et bortimot uinntagelig berg, men Randolph hadde fått opplysninger fra guvernørens sønn om en sti oppover på nordsiden av det bratte berget. Om natten ledet Randolph sine menn oppover stien mens hovedstyrken angrep fra sydsiden. Randolph greide å komme seg innenfor murene og åpne portene for hovedstyrken. Festningen ble deretter nedkjempet.

Noen måneder senere spilte Randolph en viktig rolle i slaget ved Bannockburn, hvor han kommanderte en av de fire schiltronene i det skotske infanteriet. Sammen med James Douglas erobret han Berwick-on-Tweed i 1318 og ga engelskmennene et nederlag ved Byland, Yorkshire i 1322.

Randolph hadde flere evner enn som soldat, han var også en dyktig diplomat. Hans anstrengelser var med på å overtale pave Johannes XXII til å anerkjenne Robert Bruces rett til den skotske tronene i 1323. I 1326 ledet Randolph delegasjonen som forhandlet Corbeil-traktaten som streket opp en forsvarsallianse med Frankrike. I 1328 bidro han til forhandle fram en avtale som fikk England til å anerkjenne Robert Bruce som skottenes konge.

Regent av Skottland

[rediger | rediger kilde]

Da Robert I døde ble kronen arvet av hans mindreårige sønn David II av Skottland. Randolph ble da regent i guttens navn, men døde selv tre år etter av en plutselig sykdom ved Musselburgh.

Slektsforhold

[rediger | rediger kilde]

Det er blitt påstått av Thomas Randolph ble gift med Isabel Stewart, en slektning av Walter Stewart som giftet seg med Marjorie Bruce og deres sønn Robert II ble den første konge fra Stewart-slekten.

Tre av Thomas Randolphs barn etterfulgte hans jarldømme av Moray. Thomas Randolph, 2. jarl av Moray døde kort tid etter ham i slaget ved Duppin Moor. John Randolp, 3. jarl av Moray døde i 1346, og etter denne ble jarldømmet arvet av hans søster Agnes Dunbar, 4. grevinne av Moray, og deretter av hennes andre sønn John Dunbar, 5. jarl av Moray.

Forgjenger 
Ny opprettelse
Jarl av Moray
13141332
Etterfølger